AIS-sender – derfor kan den være ditt beste redskap
Har du overveid å anskaffe deg en AIS-sender til skipet ditt, båten din eller en annen form for maritimt fartøy? Det kan du få en masse fordeler ved. Innen du velger deg den første og beste AIS-senderen du kan finne, kan det dog være relevant å få en liten forsmak på hva det egentlig er, og hva den kan.
Her på siden veileder vi deg gjennom alt det du må vite om en AIS-sender. Vi gjør deg klokere på hva det egentlig er, hvordan den fungerer, og hvorfor det er riktig smart å være utstyrt med en ombord. Les med her, og bli klokere på AIS-sendere.
Hva er en AIS-sender?
Vi starter med å kikke nærmere på hva en AIS-sender egentlig er for noe. AIS står for Automatic Identification System. Veldig grovt forklart er det da snakk om et system som automatisk identifiserer ditt skips identitet.
Det er et system som viser andre skip hvor skipet ditt befinner seg. I tillegg kan du også få en oversikt over hvor andre skip befinner seg i forhold til skipet ditt. Man kan på en måte sammenligne det med en GPS for fartøy. Du får dog mer informasjon enn bare skipets plassering når det er snakk om denne formen for sender.
Det er ikke kun skip og lignende maritime fartøy som bruker AIS-sendere. Folk inne på land kan også ha stor nytte av dem. Det er dog en annen form for AIS-sender. Det vil i hovedsak være Sjøfartsdirektoratet som innsamler alt av informsjon som sendes fra diverse AIS-sendere som brukes inne på land.
Hvordan fungerer en AIS-sender?
Kikker vi litt nærmere på det tekniske ved en AIS-sender, er det snakk om et system som automatisk sørger for å sende de nødvendige opplysningene om et skip til andre. Det foregår helt automatisk og med jevne mellomrom. Dette sørger for at opplysninger om ditt skip hele tiden er oppdatert.
En AIS-sender henter og videresender flere forskjellige opplysninger til andre om skipet. Disse opplysningene inkluderer:
- Skipets navn
- Skipets geografiske posisjon
- Skipets kallesignal
- Skipets fart
- Skipets dypgang
- Skipets kurs
- Skipets destinasjon
Dette er bare noen av de opplysningene som kan sendes med en AIS-sender.
Når bør du anskaffe deg en AIS-sender?
Det er noen helt spesielle krav for når man må ha en AIS-sender, og når det er frivillig. Det er et krav om at alle større fartøy utstyres med en AIS-sender. I tillegg skal det være en AIS-sender i klasse A. Dette skyldes at de større fartøyene må ha et mer avansert system.
Det er flere forskjellige ting som kan avgjøre om det er snakk om et større skip. For skip på mer enn 300 bruttotonn er det krav om en AIS-sender i klasse A. Dette gjelder også for fiskeskøyter som er mer enn 15 meter lange.
Til sist er det også et krav om at alle passasjerskip utstyres med en AIS-sender i klasse A.
Har du et skip som ikke faller inn under ovenstående, er det ikke et krav om at du må ha en AIS-sender. Likevel er det mange som kjøper seg utstyret fordi det er et godt verktøy å ha ombord. Det kan for eksempel være til mindre fritidsskip.
I disse tilfellene kan man i stedet velge å gå med en AIS-sender i klasse B. Disse er ofte noe billigere enn klasse A. De vil dog ikke oppdatere skipets opplysninger på langt nær så ofte som en klasse A gjør det.
Hva er forskjellen på en AIS-sender og en skipsradar?
Mange forveksler en AIS-sender med en skipsradar. Det er dog to vidt forskjellige ting. En skipsradar er mer oppmerksom på objekter som er innenfor en rimelig avstand av et skip. I tillegg kan den ikke gi like mange opplysninger som en AIS-sender.
En skipsradar vil i hovedsak kun kunne opplyse om objektets posisjon. I noen tilfeller kan skipsradaren lage noen beregninger for hvilken fart det gjeldende objektet har, og hvilken kurs det har. En skipsradar er derfor noe mer begrenset sammenlignet med en AIS-sender.
En AIS-sender er oppkoblet på en annen måte enn en skipsradar. AIS-oppkobling gjør det mulig å kikke lenger ut enn bare det som ligger rett i nærheten av et skip.
Her kan du se hvilke opplysninger du blant annet kan få med AIS-oppkobling. Her får man blant annet informasjon om skipets navn, hvilken type skip det er, hvor det seiler fra og til, fart, kurs, dypgang og så videre.
Denne formen for opplysninger ville en skipsradar ikke kunne gi. Det er derfor i mange tilfeller en fordel å bruke en AIS-sender, hvis du vil ha full oversikt.
Et funksjonelt verktøy som kan redde liv
En AIS-sender kan være ytterst anvendelig i mange forskjellige situasjoner. Den kan være med på å gi bedre oversikt over ens omgivelser ute på åpent hav. Den er dog også ytterst anvendelig for folk inne på land, hvor det er relevant å ha full oversikt.
En AIS-sender kan være med på å redusere forekomsten av ulykker ute på vann. Den sørger nemlig for at det blir gitt nødvendige opplysninger til omkringliggende skip. De mange forskjellige opplysningene om skipet gjør at andre skip bedre kan danne seg en oversikt som forteller litt om risikoen for at skipenes ruter krysser hverandre. Man kan derfor langt tidligere korrigere ens kurs, så ulykker kan unngås lang tid i forveien.
Skulle en ulykke oppstå til sjøs, kan AIS-sendere også hjelpe til med å oppklare den. Det kan for eksempel være Sjøfartsdirektoratet som undersøker AIS-informasjonen for å finne frem til det som forårsaket ulykken. Det kan være med på å redusere forekomsten av fremtidige ulykker siden man lettere kan finne årsaken til ulykken.
En AIS-sender er kort sagt et riktig godt verktøy, som kan være uunnværlig å ha montert ombord på et skip.