Sjøfartens historie – et tilbakeblikk i historien

Den danske sjøfarten har en lang historie bak seg. Det er et område, eller næring om du vil, som har eksistert i mange hundre år. Denne lange historien inneholder mange opp- og nedturer for sjøfarten, men det er også denne historien som har vært med på å skape den sjøfarten og skipstrafikken vi kjenner i dag.

Her på siden tar vi et tilbakeblikk på sjøfartens historie. Vi kikker tilbake på noen av de periodene som er viktige for skipstrafikkens historie. Her kommer vi såvidt innom flere forskjellige tidsperioder hvor du kan få en spennende og engasjerende innsikt i hvordan det hele startet, og hvordan sjøfarten har utviklet seg gjennom årene.

Les mer her på siden og utvid din horisont mot sjøfartens historie.

Da det hele startet – de fryktede vikingene

Sjøfartens historie strekker seg langt tilbake i tid – faktisk er det en av de eldste i verden. Sjøfarten kan spores helt tilbake til vikingtiden. I vikingtiden omkring år 800 var danskene spesielt kjent for skipsseilas, men ute i resten av verden var det ikke ensidig positivt, kanskje snarere tvert om.

De danske vikingene var kjent for å seile fra nasjon til nasjon for å plyndre. Det var spesielt kirker og klostre som ble plyndret, men landsbyer sto også på «menyen».

Vikingene hadde noen spesielt gode kunnskaper når det gjaldt å bygge skip. Skipene var kjent for å være lange og forholdsvis smale. Dessuten kunne de seile forholdsvis langt og ikke minst fort.

Disse overveldende skipene var fryktet i store deler av Europa. De var nemlig kjent for å komme ut av det blå og herje både by og land nær havet. Vikingtiden er derfor et av de første tidspunktene i historien hvor danskene for alvor satte dansk sjøfart på kartet.

Frederik 2. seilte direkte inn i historiebøkene

Hvis vi kikker litt lenger frem etter vikingtiden, kan vi også nevne Frederik 2. som en viktig hovedperson i sjøfartens historie. Det var han som sto bak oppføringen av det første fyret i Danmark under mer organiserte forhold. Tilbake i 1560 sørget han for at det ble oppført fyr på Anholt, Skagen og Kullen.

Plasseringen til disse fyrtårnene var ikke helt tilfeldig. De skulle nemlig avmerke en rute fra Skagen til Falsterbro. Allerede tilbake på 1200-tallet ble det aller første fyret bygget i Danmark. Det var nettopp ved Falsterbro, som den gang var en del av Skåne.

Ruten skulle gå fra det allerede oppførte fyret ved Falsterbro og hele veien opp til Skagen gjennom Kattegat. Denne ruten var den første i verden som fikk en avmerking med fyr.

Frederik 2. var også kjent for andre ting enn bare oppføringen av fyrtårn i Danmark. Han opprettet det danske fyrvesenet, og det var også han som sørget for at det ble utarbeidet en sjørett. Allerede ett år etter at han etablerte seilruten fra Falsterbro til Skagen, hadde han laget en sjørett.

Denne sjøretten inneholdt rettslige regler som var særlig gjeldende for skipstrafikken og sjøfarten generelt. Den ble ikke erstattet før i 1683, hvor Christian 5. innførte den Danske Lov som også inkluderer lover om sjøfarten.

Et lite men vidtrekkende handelsland

Kikker vi tilbake til 1700-tallet, er Danmark fortsatt et lite land, men kom allikevel vidt omkring i verden. På det tidspunktet var Danmark et handelsland med handelsstasjoner flere forskjellige steder i verden. Handelsstasjonene var blant annet plassert i Kina, India, Dansk Vestindia og Afrika.

På disse mange handelsstasjonene handlet Danmark med varer fra hele verden. Det betydde mye for danskenes økonomi i denne perioden. Det var likevel ikke helt ufarlig – for når det skulle seiles fra diverse nasjoner, var det ofte med livet som innsats.

Sjørøveri var et stort problem på dette tidspunktet. Flåter som ble plyndret var ikke ualminnelig. For å unngå dette ble det derfor betalt i dyre dommer for beskyttelse, men det var imidlertid noe Danmark ble lei av.

Danmark hadde den gangen en avtale med Algerie hvor det ble betalt for at sjørøverne skulle la de danske handelsskipene være når de seilte på handelsruter nær Algerie. Plutselig ville Algerie øke prisen for dette, noe Danmark sa nei til. Det endte med å bli kostbart.

Først ble tre danske skip tatt til fange og besetningen ble solgt som slaver. Dette førte til en krig i 1769 hvor en større dansk flåte med krigsskip satte kursen mot Algerie. Det gikk ikke som planlagt, og de overlevende skipene vendte hjem.

I 1772 ble det inngått en avtale som definitivt ikke var til danskenes fordel. Det ble en dyr affære hvor hver enkelt slave skulle kjøpes fri.

Når vi kommer til begynnelsen av 1800-tallet, bryter handelen i utlandet sammen. Danmark taper store deler av flåten sin til England, og gikk nå over til å bli mer et landbruksland enn et handelsland.

Oppbygning av en ny dansk flåte

Selv om sjøfartens historie opplevde en nedgang på begynnelsen av 1800-tallet, var det ikke en avsluttende nedgang. Allerede på slutten av 1800-tallet var det flere handelsmenn som hadde fått vind i seilene på det danske sjøfartseventyret igjen.

Disse handelsmennene satte gang i større skipsbyggeri og startet flere skipsrederier. Dette inkluderte omfattende industrielle skipsbyggeri som har vært med på å prege sjøfarten som vi kjenner den i dag.

Teknologisk fremgang satte fart i utviklingen av skipstyper

Frem til nå hadde den danske skipstrafikken for det meste vært preget av seilskip. Mot 1800-tallet kom det imidlertid en ny aktør på vannet. Dampskipene blir utviklet. Dampskipene var mye større enn de tradisjonelle seilskipene, og utgjorde derfor en stor konkurranse.

På de to bildene ovenfor kan man se størrelsesforskjellen mellom et seilskip og et dampskip. Dampskipet er bredere og går litt dypere i vannet enn seilskip. Dessuten er dampskipet også lengre.

På slutten av 1800-tallet overhaler dampskipene de alminnelige seilskipene når det kommer til mengden av last. Denne tendensen fortsatte i mange år. Konkurransen fra utvidelsen av jernbanenettet har også vært med på å redusere sjøfarten med de tradisjonelle seilskipene.

Utviklingen av motorskip var også med på å redusere bruken og betydningen av de tradisjonelle seilskipene.

Den teknologiske fremgangen har derfor hatt en betydelig innvirkning på sjøfartens historie. Denne fremgangen betydde at det ble større krav til havnene, siden dampskip og motorskip går dypere ned i vannet enn seilskip. Havner med grunt vann mistet betydning, mens dype havner vant frem.